Jeg har gått over til en ny blogg. Så hvis det er noen der ute som leser dette, så har jeg altså skiftet.
Nye bloggen finner du her.
Wednesday, July 9, 2008
Monday, July 7, 2008
Musikkåret 2008 så langt!
Vi er snart halvveis i musikkåret 2008. I den anledning tar jeg meg litt tid for en liten titt tilbake på de beste og dårligste utgivelsene jeg har hørt så langt i år. Ca. 2-3 skiver i kategorien BEST. Får se om jeg gidder å skrive noe om de dårlige, men jeg kommer ihvertfall til å nevne noen skuffelser.
Hvis dere har lest denne bloggen, er det bare å gi meg anbefalinger på hva jeg burde høre nå.
NB! Jeg er ingen musikkekspert, og tar derfor bare det jeg ser og hører først og fremst. Derfor kan noe av det jeg skriver bli litt overfladisk eller feil formulert. Må bare beklage på forhånd, også får dere leve med det.
Håper dere liker det dere leser. :)
Her kommer de som jeg føler har imponert meg mest til nå i år:
Opeth - "Watershed" (Tracklist)
Jeg knyttet stor forventning til denne utgivelsen på forhånd. Og når den ble lekt på nett, klarte jeg ikke å dy meg. Jeg måtte bare laste den ned, for så og kjøpe den senere, når den kom ut i butikkene. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok meg den friheten. En skive, full av orgasmiske toner, fremført av geniale musikere. Vokalen til Mr. Åkerfeldt er så finpusset som den kan være, helt fantastisk å høre på, samt at growlen tar brutalitet til et helt nytt nivå i Opeth's sammenheng.
Albumet leverer på alle plan. Det er noe for enhver smak, noe som det som regel pleier å være i Opeth's utgivelser. Rolige låter som Coil og Burden, tar lytteren til et mer fredelig sted, hvor man kan slappe av og bare nyte de vakre tonene som kommer ut av spilleren. Et nytt aspekt ved Opeth's musikk, er eksperimenteringen med kvinnelig vokal på sangen Coil,(sangerinnen er faktisk kjæresten til trommis, Martin Axenrot) noe som fungerer overraskende bra. Heir Apparent er så mandig som man kan få det. Åpningsriffet og trommene gir deg følelsen av at noe ondt skal komme din vei. Growlen til Åkerfeldt fungerer bedre enn noensinne. The Lotus Eater begynner rolig, og man forventer enda en rolig Opeth sang, men plutselig treffer dobbel basstrommene deg, samt en overraskende cleanvokal oppå toppen av det igjen. Growlen kommer ikke sent derpå, og det blir som om en historie brettes ut. Et groovy parti, midt i alt kaoset høres absurd ut, men det funker i denne sammenhengen. Porcelain Heart er en blanding av sentimentalitet og hardt refreng. Den akustiske gitaren og den hjertefylte vokalen, treffer en langt nede i hjerteroten! Hessian Peel og Hex Omega følger deretter, og skuffer ikke. Hardt, progressivt og ikke minst... HARDT!
Når man først går igjennom alle låtene på skiva, er det på sin plass å si litt om bonus-sporene som følger med på Special Edition utgaven av platen. Derelict Herds er annerledes. Mye synth, og stor vekt lagt på dobbel basstrommene i introen, mens Åkerfeldt sin sterke vokal tar over etterhvert, med gitarriff som bare en mester i faget kan presse ut. Bridge Of Sighs som er en av mine favoritter på skiven, er en cover av Robin Tower. En cover som hadde gjort han stolt den dag i dag. Jeg skriver dette ofte, men vokalen til Mr. Åkerfeldt er bare helt fantastisk. Kan ikke få sagt det nok. Den Standiga Resan viser også dette.
Helt klart, 6/6 på terningen. Opeth skuffer aldri, og det tror jeg ikke de kommer til å gjøre i fremtiden heller! Et album som anbefales på det sterkeste!
Opeth - "Porcelain Heart"
Neste ut er...
Scar Symmetry - "Holographic Universe" (Tracklist)
Denne utgivelsen traff meg rimelig hardt i trynet en måned før eller noe slikt den skulle utgis. Jeg var ikke klar over at Scar Symmetry var i gang med ny skive, og ble overlykkelig når jeg fikk høre at de snart skulle gi den ut. En skive som tar den episke typen metal til et helt nytt nivå. Power Metal har sin form for episk fortellerstil, mens Scar Symmetry klarer å perfeksjonere akkurat dette. Med Christian sin herlig vokal, både clean og growl. Med Jonas og Per sine ville soloer/riff. Med Kenneths herlige bass-spill og med Henriks forrykende trommespill er det lite som kan gå galt.
Lyrisk sett tar skiven opp tråden fra Pitch Black Progress, hvor emnet var mennesket, og at verden da var fanget av regjeringen og statens lover og regler som ikke gav mening. I Holographic Universe har folket stått opp mot staten og funnet ut at de ikke trenger å ta disse dumme lovene til etterretning. De tar rett og slett ikke imot dritten lenger, og står opp for rettighetene deres. Man kan gjerne kalle denne platen en oppfølger.
Det lyriske blir fulgt opp av episke toner fra alle instrumentene. Man føler virkelig at platen forteller en historie når man hører igjennom den. Åpningssporet, Morphogenesis er sterkt som bare det. Mye eksperimentering med synth, og dens blanding i denne typen musikk. Et utrolig sterkt åpningsspor. De neste låtene, er som perler på en snor. Gromlåt etter gromlåt blir spyttet ut av høyttalerne, og musikerne får det til å høres ut som om det var ingenting for dem. The Missing Coordinates byr på eksperimentering med King Diamond typ bakgrunnshyl og helt fantastisk refreng. Ghost Prototype I (Measurement Of Thought) er etter min mening det sterkeste sporet på skiva, med et av de grommeste riffene jeg har hørt på lenge og et refreng som gir deg et hardt slag i trynet. Helt fantastisk. Fear Catalyst, Trapezoid og Prism and Gate er de neste låtene som treffer trommehinnen, og man blir ikke skuffet. Som de andre låtene, er det friske, gromme og episke toner som kommer frem. Man hører at mye arbeid har blitt lagt ned i disse låtene, og man takker Scar Symmetry for det, siden det har blitt så bra. Deretter følger et av høydepunktene. Nemlig tittelsporet. En 9 minutter lang reise, gjennom et fantastisk univers. Holographic Universe!!! The Three-Dimensional Shadow kommer deretter. Det svakeste sporet på skiva, etter min mening, men allikevel verdig en plass på ei Scar Symmetry skive. Nåh... Kommer siste låta, og den er noe tatt ut av en annen verden. Ghost Prototype II (Deus Ex Machina)! Den begynner rolig. Christian drar til og med en falsetto, bare for å skryte litt av sin rekkevidde. Men med et rungende "ROAR!" får man et slag i trynet. Riffet er hardt, men allikevel fengende. Refrenget er så heftig at jeg får gåsehud hver gang jeg hører på det! I LOVE IT!
Enda en 6/6. Jeg bare elsker Scar Symmetry. Jeg klarer ikke å få nok av denne skiven, uansett om jeg hører på den 20 ganger på rad. Det er helt fantastisk! Anbefales på det sterkeste!
Scar Symmetry - "Ghost Prototype I (Measurement Of Thought)" (Min favoritt)
Andre bra utgivelser så langt:
Cavalera Conspiracy - "Inflikted" (Likte ikke denne til å begynne med, men etterhvert har den vokst på meg, og nå er den en av mine favoritter så langt.)
Protest The Hero - "Fortress"
Deicide - "Till Death Do Us Apart"
Meshuggah - "Obzen"
Utgivelser som ikke har holdt mål:
Bullet For My Valentine - "Scream, Aim Fire"
In Flames - "A Sense Of Purpose"
Disturbed - "Indestructible"
Children Of Bodom - "Blooddrunk"
Jess... Da var jeg ferdig med min lille halvårsevaluering. Jeg fikk bare tid til 2 skiver, men det er de jeg har likt best til nå, selv om Cavalera Conspiracy - "Inflikted" også ligger høyt oppe på listen. Håper dere likte innlegget, og legg gjerne igjen kommentarer. :)
Hvis dere har lest denne bloggen, er det bare å gi meg anbefalinger på hva jeg burde høre nå.
NB! Jeg er ingen musikkekspert, og tar derfor bare det jeg ser og hører først og fremst. Derfor kan noe av det jeg skriver bli litt overfladisk eller feil formulert. Må bare beklage på forhånd, også får dere leve med det.
Håper dere liker det dere leser. :)
Her kommer de som jeg føler har imponert meg mest til nå i år:
Opeth - "Watershed" (Tracklist)
Jeg knyttet stor forventning til denne utgivelsen på forhånd. Og når den ble lekt på nett, klarte jeg ikke å dy meg. Jeg måtte bare laste den ned, for så og kjøpe den senere, når den kom ut i butikkene. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok meg den friheten. En skive, full av orgasmiske toner, fremført av geniale musikere. Vokalen til Mr. Åkerfeldt er så finpusset som den kan være, helt fantastisk å høre på, samt at growlen tar brutalitet til et helt nytt nivå i Opeth's sammenheng.Albumet leverer på alle plan. Det er noe for enhver smak, noe som det som regel pleier å være i Opeth's utgivelser. Rolige låter som Coil og Burden, tar lytteren til et mer fredelig sted, hvor man kan slappe av og bare nyte de vakre tonene som kommer ut av spilleren. Et nytt aspekt ved Opeth's musikk, er eksperimenteringen med kvinnelig vokal på sangen Coil,(sangerinnen er faktisk kjæresten til trommis, Martin Axenrot) noe som fungerer overraskende bra. Heir Apparent er så mandig som man kan få det. Åpningsriffet og trommene gir deg følelsen av at noe ondt skal komme din vei. Growlen til Åkerfeldt fungerer bedre enn noensinne. The Lotus Eater begynner rolig, og man forventer enda en rolig Opeth sang, men plutselig treffer dobbel basstrommene deg, samt en overraskende cleanvokal oppå toppen av det igjen. Growlen kommer ikke sent derpå, og det blir som om en historie brettes ut. Et groovy parti, midt i alt kaoset høres absurd ut, men det funker i denne sammenhengen. Porcelain Heart er en blanding av sentimentalitet og hardt refreng. Den akustiske gitaren og den hjertefylte vokalen, treffer en langt nede i hjerteroten! Hessian Peel og Hex Omega følger deretter, og skuffer ikke. Hardt, progressivt og ikke minst... HARDT!
Når man først går igjennom alle låtene på skiva, er det på sin plass å si litt om bonus-sporene som følger med på Special Edition utgaven av platen. Derelict Herds er annerledes. Mye synth, og stor vekt lagt på dobbel basstrommene i introen, mens Åkerfeldt sin sterke vokal tar over etterhvert, med gitarriff som bare en mester i faget kan presse ut. Bridge Of Sighs som er en av mine favoritter på skiven, er en cover av Robin Tower. En cover som hadde gjort han stolt den dag i dag. Jeg skriver dette ofte, men vokalen til Mr. Åkerfeldt er bare helt fantastisk. Kan ikke få sagt det nok. Den Standiga Resan viser også dette.
Helt klart, 6/6 på terningen. Opeth skuffer aldri, og det tror jeg ikke de kommer til å gjøre i fremtiden heller! Et album som anbefales på det sterkeste!
Opeth - "Porcelain Heart"
Neste ut er...
Scar Symmetry - "Holographic Universe" (Tracklist)
Denne utgivelsen traff meg rimelig hardt i trynet en måned før eller noe slikt den skulle utgis. Jeg var ikke klar over at Scar Symmetry var i gang med ny skive, og ble overlykkelig når jeg fikk høre at de snart skulle gi den ut. En skive som tar den episke typen metal til et helt nytt nivå. Power Metal har sin form for episk fortellerstil, mens Scar Symmetry klarer å perfeksjonere akkurat dette. Med Christian sin herlig vokal, både clean og growl. Med Jonas og Per sine ville soloer/riff. Med Kenneths herlige bass-spill og med Henriks forrykende trommespill er det lite som kan gå galt.Lyrisk sett tar skiven opp tråden fra Pitch Black Progress, hvor emnet var mennesket, og at verden da var fanget av regjeringen og statens lover og regler som ikke gav mening. I Holographic Universe har folket stått opp mot staten og funnet ut at de ikke trenger å ta disse dumme lovene til etterretning. De tar rett og slett ikke imot dritten lenger, og står opp for rettighetene deres. Man kan gjerne kalle denne platen en oppfølger.
Det lyriske blir fulgt opp av episke toner fra alle instrumentene. Man føler virkelig at platen forteller en historie når man hører igjennom den. Åpningssporet, Morphogenesis er sterkt som bare det. Mye eksperimentering med synth, og dens blanding i denne typen musikk. Et utrolig sterkt åpningsspor. De neste låtene, er som perler på en snor. Gromlåt etter gromlåt blir spyttet ut av høyttalerne, og musikerne får det til å høres ut som om det var ingenting for dem. The Missing Coordinates byr på eksperimentering med King Diamond typ bakgrunnshyl og helt fantastisk refreng. Ghost Prototype I (Measurement Of Thought) er etter min mening det sterkeste sporet på skiva, med et av de grommeste riffene jeg har hørt på lenge og et refreng som gir deg et hardt slag i trynet. Helt fantastisk. Fear Catalyst, Trapezoid og Prism and Gate er de neste låtene som treffer trommehinnen, og man blir ikke skuffet. Som de andre låtene, er det friske, gromme og episke toner som kommer frem. Man hører at mye arbeid har blitt lagt ned i disse låtene, og man takker Scar Symmetry for det, siden det har blitt så bra. Deretter følger et av høydepunktene. Nemlig tittelsporet. En 9 minutter lang reise, gjennom et fantastisk univers. Holographic Universe!!! The Three-Dimensional Shadow kommer deretter. Det svakeste sporet på skiva, etter min mening, men allikevel verdig en plass på ei Scar Symmetry skive. Nåh... Kommer siste låta, og den er noe tatt ut av en annen verden. Ghost Prototype II (Deus Ex Machina)! Den begynner rolig. Christian drar til og med en falsetto, bare for å skryte litt av sin rekkevidde. Men med et rungende "ROAR!" får man et slag i trynet. Riffet er hardt, men allikevel fengende. Refrenget er så heftig at jeg får gåsehud hver gang jeg hører på det! I LOVE IT!
Enda en 6/6. Jeg bare elsker Scar Symmetry. Jeg klarer ikke å få nok av denne skiven, uansett om jeg hører på den 20 ganger på rad. Det er helt fantastisk! Anbefales på det sterkeste!
Scar Symmetry - "Ghost Prototype I (Measurement Of Thought)" (Min favoritt)
Andre bra utgivelser så langt:
Cavalera Conspiracy - "Inflikted" (Likte ikke denne til å begynne med, men etterhvert har den vokst på meg, og nå er den en av mine favoritter så langt.)
Protest The Hero - "Fortress"
Deicide - "Till Death Do Us Apart"
Meshuggah - "Obzen"
Utgivelser som ikke har holdt mål:
Bullet For My Valentine - "Scream, Aim Fire"
In Flames - "A Sense Of Purpose"
Disturbed - "Indestructible"
Children Of Bodom - "Blooddrunk"
Jess... Da var jeg ferdig med min lille halvårsevaluering. Jeg fikk bare tid til 2 skiver, men det er de jeg har likt best til nå, selv om Cavalera Conspiracy - "Inflikted" også ligger høyt oppe på listen. Håper dere likte innlegget, og legg gjerne igjen kommentarer. :)
Friday, April 4, 2008
Årets russelåt - STEM!
Årets russelåt skal nå bestemmes, og det er i den anledning oppe en avstemning på russ.no! Gå inn og stem på Maskinen - "Alla som inte dansar er voldtektsmenn".
http://russ.no/russelaat/
http://russ.no/russelaat/
Tuesday, March 4, 2008
UFC 82 "Pride Of A Champion" - Review
På Lørdag gikk nok ett UFC show av stabelen, og jeg må si, det var ikke dårlig! Fullsatt sal med fullt trøkk og mye liv! WWE wrestler Batista og Wolf fra American Gladiators var blant de mange som møtte opp til denne begivenheten. Og de skulle ikke bli skuffet. Showet kjørte bra tempo fra begynnelse til slutt!John Fitch vs. Chris Wilson
En match som gikk frem og tilbake hele tiden. Chris Wilson så faktisk ut til å ha overtaket stående. Han gidde Fitch ett par slag som gjorde at Fitch så litt ille ut, men det var ikke det helt store. Men i første runde står Wilson og hamrer på Fitch som om han skulle være en boksesekk. Foruten to-tre takedowns fra Fitch sin side, som han ikke klarte å utrette noe med, gikk denne runden til Wilson etter min mening.
I andre runde viser Fitch hvorfor han er en så respektert og dyktig fighter som han er. Men Wilson startet faktisk med å gi ett solid kne som han fulgte opp med en kraftig høyre. Fitch klarte allikevel å få Wilson ned, og begynte deretter å hamre løs med albuer, hammerfists osv, fra både half-guard og side-mount. Dette fortsetter ut runden. 10-9 Fitch er min mening.
Tredje runde blir en stående krig de første 3 minuttene. Wilson lander sitt, mens Fitch setter sammen fine og effektive komboer som etter 3 minutter gir han en double-leg takedown. Fitch ser ut til å ha kontroll, men når det er ca. 20-30 sekunder, får Wilson snekret sammen en triangle-choke som holder ut runden. Fitch tappet ikke, og tok runden 10-9 etter min mening.
Fitch vinner fortjent via Unanimous Decision. Hvor han står i WW divisjonen er bare å vente å se.
Yushin Okami vs. Evan Tanner
Evan Tanners hjemkomst til UFC! En respektert fighter som har gjort mye for sporten møter en unormal japansk wrestler! Runde en hadde en rolig start som det pleier å være. Plutselig lander Okami en rett venstre som gjør at Tanner dropper til gulvet, men han kommer seg kvikt igjen. De bruker nå de nærmeste minuttene i clinchen. Deretter kommer noen flere komboer som ikke gjør spesielt skade.
Runde to fortsetter med at de kommer med slag mot hverandre uten at noe lander veldig effektivt. Midt inne i runden ca. går Tanner for en takedown og blir stoppet. De blir da sittende fast i clinchen, og deretter leverer Okami ett SAFTIG kne, rett i fjeset på Tanner. Tanner dropper til bakken momentant og matchen blir stoppet. Okami imponerer!
Chris Leben vs. Alessio Sakara
En fight jeg hadde sett veldig frem til! En slugfest tenkte jeg! Alessio vil bokse en slugger, mens Leben ville slugge med en bokser. Begge kommer ut og lander kraftige hender de første minuttene! Alessio ser ut til å gjøre det bedre stående, men Leben tar slagene som en mann og fortsetter uten stopp! Alessio ser fortsatt ut til å vinne runden, men så plutselig lander Leben ett par uppercuts og en nydelig venstre hook som dropper Sakara. Leben følger opp med slag på bakken helt til dommeren stopper matchen.
Leben har vist stor fremgang siste fightene! Dette liker jeg, i og med at jeg har likt han helt fra sesong 1 av The Ultimate Fighter. Sakara sin debut i MW divisjonen var ingen flause. Han viste at han er en helt fantastisk striker, men han var bare uheldig og ble caught av den venstre hooken.
Cheick Kongo vs. Heath Herring
En tre-runders fight som jeg bare skal skrive litt om. Det første som slo meg er hvor forbanna stor Kongo er! Muskuløs og SVÆR! Cheick Kongo viser utrolig fremgang! Han har nå lært seg litt takedown-defence og han har også lært seg litt bakkearbeid både fra topp og bunn. Han tok faktisk ned Herring mange ganger! Det første som skjedde var at Herring kommer stormende ut og treffer Cheick mitt i fleisen! Jeg trodde matchen var over, men Kongo klarer raskt å komme seg tilbake. Matchen gikk frem og tilbake hele tiden. Kongo landet mange takedowns og hadde flere dominerende posisjoner på Herring. Herring virket som han sleit med Kongo sine takedowns, men klarte å reversere de ganske så kjapt hver gang. Han fikk også en dominerende North-south posisjon i andre runde, som han ikke fikk utrettet noe spesielt med. Herring vinner via split decision, selv om jeg personlig mener at Kongo vant 29-28, basert på hans dominans i de 2 første rundene.
Begge viser fremgang i sitt "fight-game". Kongo har jo alltid vært en god striker, men viser i denne fighten at han også kan ta folk ned til bakken, og at han har evnen til å forsvare seg når de først er nede på bakken. Herring viser at han nå har kondisjon og at det ikke lenger er en faktor for han. Bra reversering av posisjoner og fremgang i striking så jeg også, så det lover godt for den unge veteranen.
Anderson Silva vs. Dan Henderson
Mange gledet seg til denne matchen. Det ble sagt at Henderson var den rette til å slå Silva. At han hadde akkurat den rette stilen til å slå den til da antatt uslåelige Silva. Dette skulle Silva bevise at var helt usant! Feel-out i starten. Silva har taket på strikingen, noe som gjør at Henderson prøver en takedown og klarer det. Henderson jobber mye med forbedre sin posisjon. Han lander hammerfists fra half-guard. Silva ser ikke ut til å ta skade av dette. Henderson klarer aldri å forberdre sin posisjon.
2. runde; De utveksler komboer. Begge blir truffet, men det er Henderson som faller til bakken. Silva angriper umiddelbart fra bakken. Han jobber seg rundt Henderson, og havner til slutt opp i en back-mount. Han låser en body-triangle og deretter en rear-naked choke som gjør at Henderson må submitte.
Silva er nå helt uslåelig etter min mening. Jeg ser ingen som i det hele tatt kan gi han match etter denne fighten. Henderson var den mannen som mange mente var skreddersydd til å slå Silva, men Silva dominerer han uten noe som helst problem. Vi får se hva for noe gøy UFC finner på for vår dominerende Silva.
Konklusjon
Alt i alt en herlig PPV! Masse action, fra submissions til knockouts og til og med spennende three-round wars! Silva og Leben leverer kraftig! Kongo, Herring og Okami imponerer. Tanner og Fitch skuffer.
Resultater:
- Anderson Silva def. Dan Henderson via submission, rear-naked choke (4:52 of round 2)
- Heath Herring def. Cheick Kongo via split decision
- Chris Leben def. Alessio Sakara via TKO, strikes (3:36 of round 1)
- Yushin Okami def. Evan Tanner via KO, knee (3:00 of round 2)
- Jon Fitch def. Chris Wilson via unanimous decision
- Andrei Arlovski def. Jake O'Brien via TKO, strikes (4:17 of round 2)
- Luigi Fioravanti def. Luke Cummo via unanimous decision
- Josh Koscheck def. Dustin Hazelett via TKO, strikes (1:24 of round 2)
- Diego Sanchez def. David Bielkheden via submission, strikes (4:42 of round 1)
- Jorge Gurgel def. John Halverson via unanimous decision
MAIN EVENT FIGHTERS
- Anderson Silva: $140,000 (defeated Dan Henderson; win bonus was $70,000)
- Dan Henderson: $100,000 (lost to Anderson Silva; win bonus would have been $150,000)
MAIN CARD FIGHTERS
- Heath Herring: $140,000 (defeated Cheick Kongo; win bonus was $70,000)
- Jon Fitch: $60,000 (defeated Chris Wilson; win bonus was $30,000)
- Chris Leben: $50,000 (defeated Alessio Sakara; win bonus was $25,000)
- Cheick Kongo: $30,000 (lost to Heath Herring; win bonus would have been $30,000)
- Yushin Okami: $28,000 (defeated Evan Tanner; win bonus was $14,000)
- Evan Tanner: $25,000 (lost to Yushin Okami; win bonus would have been $25,000)
- Alessio Sakara: $17,000 (lost to Chris Leben; win bonus would have been $17,000)
- Chris Wilson: $12,000 (lost to Jon Fitch; win bonus would have been $12,000)
PRELIMINARY MATCH FIGHTERS
- Andrei Arlovski: $170,000 (defeated Jake O’Brien; win bonus was $65,000)
- Diego Sanchez: $60,000 (defeated David Bielkheden; win bonus was $30,000)
- Josh Koscheck: $20,000 (defeated Dustin Hazelett; win bonus was $10,000)
- Luigi Fioravanti: $16,000 (defeated Luke Cummo; win bonus was $8,000)
- Luke Cummo: $16,000 (lost to Luigi Fioravanti; win bonus would have been $16,000)
- Jorge Gurgel: $14,000 (defeated John Halverson; win bonus was $7,000)
- Dustin Hazelett: $12,000 (lost to Josh Koscheck; win bonus would have been $12,000)
- Jake O’Brien: $11,000 (lost to Andrei Arlovski; win bonus would have been $11,000)
- David Bielkheden: $8,000 (lost to Diego Sanchez; win bonus would have been $8,000)
- John Halverson: $3,000 (lost to Jorge Gurgel; win bonus would have been $3,000)
Friday, February 15, 2008
MMA i fremtiden?
En av mine store lidenskaper er Mixed Martial Arts. Jeg syns det er en utrolig spennende sport, og i en kamp vet man aldri hva som kommer til å skje. Jeg syns sporten er så spennende på grunn av at alt kan skje, og sporten har så mange aspekter ved seg. I stedenfor å bare låse seg til boksing, wrestling eller BJJ, tar MMA alt dette med i en suppe og gjør det om til en helt fantastisk kampform. Men nå i senere tid har jeg tenkt en del. Vi trenger nye regler i sporten, for at den skal overleve. Både inni ringen og utenfor.
Først og fremst vil jeg snakke om det utenfor ringen. Vi trenger hyppigere doping-testing. Vi har i senere tid opplev at blant annet Sean Sherk, som var en frykted mester i lettvekt divisjonen, ble tatt for doping. Han ble også utestengt og strippet for tittelen. Dette ga sporten ett lite slag under beltestedet. Nå som sporten er under stor utvikling, syns jeg det burde bli tatt stikkprøver på fightere i de forskjellige organisasjonene, for å straffe og eventuelt utelukke brukerne av steorider og lignende.
Det neste jeg ville forandret gjelder dommerne. Nå som sporten gror lynraskt, ser vi at mangelen på skikkelige kvalifiserte dommere er stor! På små show som blir arrangert brukes det ofte dommere som til vanlig dømmer boksekamper og slikt, altså dommere som ikke har så mye peiling på sporten MMA. I ett tilfelle ble en match på ett lite show stoppet, fordi dommeren ikke visste at man kunne kjempe på bakken, og derfor diskvalifiserte han fighteren som lå på toppen. Vi trenger å opprette et slags forbund eller noe som dommerne må melde seg inn i. Man kan kanskje ha kurs og slikt, og dommere som vil dømme MMA må ha en diplom eller noe lignende som gjør dem kvalifiserte titl å dømme matcher innen MMA. Vi har jo gode dommere i "Big" John McCarthy, Steve Mazzagatti og Herb Dean som dømmer i UFC, og de kan jo gi sin kunnskap videre til neste generasjon om nødvendig.
Neste er relatert til UFC og Amerika. I UFC er det lovlig med albuer til fjeset. Dette forårsaker masse kutt og lignende som kan gjøre at legene må stoppe en fight. Man ser mye oftere i UFC at fighter blir stoppet av kutt, enn for eksempel det som ble gjort i PRIDE. Jeg syns at UFC må droppe albuer, og heller adoptere knær, spark og tramp på en "downed" motstander. Dette hadde gjort kampene mye bedre, samt at det hadde forebygget kutt som kan stoppe fighter for tidlig.
Vi burde også forandre på hvordan man ser på en match. Poengsystem og lignende er altfor primitivt sånn som det per dags dato. Funksjonærene på utsiden av ringen burde se på kampen som hel, ikke bare på hver enkelt runde. Poeng burde bli gitt på effektive takedowns, effektive slag og spark, submissions osv osv. I dagens system kan en wrestler ta en fighter ned og bare holde han der, uten å gjøre noe og dermed få poeng fra dommerne. Hvis en fighter gjør dette, burde det bli sett på som en negativ ting, for dette viser helt enkelt at han ikke har lyst å fighte skikkelig, og vil bare kjede seg til en seier. PRIDE ga gule kort for slike ting. Dette er også en ting jeg syns UFC burde adoptere fra PRIDE.
Så konklusjonen er at MMA og spesielt UFC må undergå store endringer for at det skal bli en helt fair og skikkelig kampsport. Men faktum er at det er en veldig spennende og underholdende sport som jeg tror kommer til å leve videre i lang tid fremover. Både med UFC, og med nye, fremadstormende forbund som EliteXC, IFL, WEC, Cage Rage osv. osv.
Jeg gleder meg til å se hva fremtiden har å bringe for denne fantastiske sporten.... :)
Først og fremst vil jeg snakke om det utenfor ringen. Vi trenger hyppigere doping-testing. Vi har i senere tid opplev at blant annet Sean Sherk, som var en frykted mester i lettvekt divisjonen, ble tatt for doping. Han ble også utestengt og strippet for tittelen. Dette ga sporten ett lite slag under beltestedet. Nå som sporten er under stor utvikling, syns jeg det burde bli tatt stikkprøver på fightere i de forskjellige organisasjonene, for å straffe og eventuelt utelukke brukerne av steorider og lignende.
Det neste jeg ville forandret gjelder dommerne. Nå som sporten gror lynraskt, ser vi at mangelen på skikkelige kvalifiserte dommere er stor! På små show som blir arrangert brukes det ofte dommere som til vanlig dømmer boksekamper og slikt, altså dommere som ikke har så mye peiling på sporten MMA. I ett tilfelle ble en match på ett lite show stoppet, fordi dommeren ikke visste at man kunne kjempe på bakken, og derfor diskvalifiserte han fighteren som lå på toppen. Vi trenger å opprette et slags forbund eller noe som dommerne må melde seg inn i. Man kan kanskje ha kurs og slikt, og dommere som vil dømme MMA må ha en diplom eller noe lignende som gjør dem kvalifiserte titl å dømme matcher innen MMA. Vi har jo gode dommere i "Big" John McCarthy, Steve Mazzagatti og Herb Dean som dømmer i UFC, og de kan jo gi sin kunnskap videre til neste generasjon om nødvendig.
Neste er relatert til UFC og Amerika. I UFC er det lovlig med albuer til fjeset. Dette forårsaker masse kutt og lignende som kan gjøre at legene må stoppe en fight. Man ser mye oftere i UFC at fighter blir stoppet av kutt, enn for eksempel det som ble gjort i PRIDE. Jeg syns at UFC må droppe albuer, og heller adoptere knær, spark og tramp på en "downed" motstander. Dette hadde gjort kampene mye bedre, samt at det hadde forebygget kutt som kan stoppe fighter for tidlig.
Vi burde også forandre på hvordan man ser på en match. Poengsystem og lignende er altfor primitivt sånn som det per dags dato. Funksjonærene på utsiden av ringen burde se på kampen som hel, ikke bare på hver enkelt runde. Poeng burde bli gitt på effektive takedowns, effektive slag og spark, submissions osv osv. I dagens system kan en wrestler ta en fighter ned og bare holde han der, uten å gjøre noe og dermed få poeng fra dommerne. Hvis en fighter gjør dette, burde det bli sett på som en negativ ting, for dette viser helt enkelt at han ikke har lyst å fighte skikkelig, og vil bare kjede seg til en seier. PRIDE ga gule kort for slike ting. Dette er også en ting jeg syns UFC burde adoptere fra PRIDE.
Så konklusjonen er at MMA og spesielt UFC må undergå store endringer for at det skal bli en helt fair og skikkelig kampsport. Men faktum er at det er en veldig spennende og underholdende sport som jeg tror kommer til å leve videre i lang tid fremover. Både med UFC, og med nye, fremadstormende forbund som EliteXC, IFL, WEC, Cage Rage osv. osv.
Jeg gleder meg til å se hva fremtiden har å bringe for denne fantastiske sporten.... :)
Monday, February 11, 2008
Saturday, February 9, 2008
Anmeldelse av Cannibal Holocaust (1980)
Jeg har da endelig fått sett denne filmen, og jeg må si den ikke var så ekkel som jeg hadde forventet på forhånd. Ikke missforstå, den var selvfølgelig utrolig ekkel til tider, men ut ifra det jeg har lest på forhånd, var den ikke så ekkel som jeg hadde trodd. Det er en film som har møtt mye motstand siden dens premiere i Italia i 1980, og det skal dere få vite hvorfor nedover her.
Filmen handler om at fire unge dokumentarskapere ved navn Alan, Faye, Jack og Mark som skal inn i regnskogen i Sør-Amerika for å filme en dokumentar om kannibal-stammene (Yacumo, Yanamamo, Shamatari) som finnes dere inne. Disse fire blir sporløst forsvunnet. Dermed bestemmer antropolog, Harold seg for å reise inn i skogen selv for å finne de fire levende eller døde, og eventuelt for å finne opptakene de gjorde inne i skogen der. Han tar med seg guidene Chaco og Miguel, samt en fange som de har fra Yacumo-stammen.
Ikke for å røpe for mye av historien, må jeg bare ta ett par scener og nevne de. En av de scenene som gjorde at jeg ble litt kvalm var en scene hvor de fanger en skilpadde, som de først halshugger også parterer for så og tilberede og spise den. Når man vet at alle dyrene som ble drept i filmen, var ekte dyr, er det ett ganske spesielt syn. En annen scene er når en av de fire dokumentarskaperne blir fanget av en av stammene. Han blir holdt, mens en av dem hogger av han penis og spiser den, deretter blir han halshugget og partert. En annen scene viser en gravid kvinne som blir holdt av flere andre kvinner fra s
amme stamme. Hun er gravid, og det de andre kvinnene gjør, er å fjerne fosteret med makt. De fjerner fosteret og graver det ned. På bildet til venstre ser vi at ei kvinne har blitt spiddet gjennom vagina opp igjennom hele kroppen og gjennom munnen. Grunnen til dette er at de tre mennene som var med på teamet for å lage dokumentarfilmen hadde gjengvoldtatt henne. I hennes stamme verdsetter de jomfrudom, og siden hun nå ikke var jomfru lengre, "måtte" de drepe henne. Dette er bare ett lite utvalg av skikkelig grafiske og ekle scener man finner i denne filmen.Filmen har som sagt møtt utrolig mye motstand i ettertid. Det sies at den har vært forbudt i mer enn 50 land, og var her i Norge forbudt helt frem til 2005. Filmskaper, Ruggero Deobato har også måttet møte i retten for å bevise at det som skjer i filmen ikke er ekte, og at han brukte spesial effekter. Filmen har også fått mye pepper fra dyrerettighetgrupper rundt om i verden, på grunn av dens bruk av ekte dyr som offer for drap og mishandling. Det blir blant annet drept en gris, en skilpadde som nevnt, og en apekatt for skjært av ansiktet. Alle dyrene som ble brukt i filmen var ekte.
Dette er en klassiker i mine øyne. Den har blitt kalt ett mesterverk og den beste skrekkfilmen som noen gang har blitt laget. Om man er interessert i skrekkfilmer eller en filmelsker generelt, er dette her en film man må se. Rett og slett. Min konklusjon etter å ha sett filmen, er at den er utrolig grafisk, og ikke for de med svak mage, men allikevel har den en ganske så god underliggende historie.
Thursday, February 7, 2008
Musikkåret 2007 - Topp 5 mm.
2007 har vært ett fantastisk musikkår for meg personlig. Jeg har utvidet min horisont i varierte musikksmaker, og jeg har oppdaget mange band som jeg tidligere hadde trodd jeg aldri kunne høre på. Har blant annet startet å høre på Death Metal og jeg har også blitt mer interessert i Black Metal.
Så, her kommer mine favorittutgivelser fra 2007:
Ulver - "Shadows Of The Sun"
De har skiftet stil en rekke ganger fra deres første utgivelse, "Bergtatt"som var en folkelore inspirert Black Metal utgivelse.
Ei skive som treffer deg LANGT nede i roten av det innereste i kroppen din. Når man har hørt igjennom CD platen, sitter man igjen med en rar følelse i kroppen. Sentimentalt og melankolst, men også utrolig kraftig og følelsesladd plate.
Kristoffer Rygg aka. Garm, har sagt i flere intervju at dette er den mest personlige platen Ulver har laget per dags dato. Dette hører man helt klart i form av den sentimentale vokalen, og hele stemningen den lager når man hører den.
Dette er en klar 6'er fra min side, og anbefales på det sterkeste for alle som liker rolig, personlig, ambient/trip-hop.
Type O Negative - "Dead Again"
Deres comeback-skive etter 4 lange år. "Life Is Killing Me" var etter min mening ei utrolig fet skive. Masse bra materiale. De leverte rocka, punklåter med doom og synth inspirerte elementer, men også rolige doom låter som var helt fantastiske.
I oppfølgingsskiva, "Dead Again" skuffer de ikke heller! Samme oppskrift! Låter som "September Sun" og "These Three Things" er herlige, sentimentale låter med fine tekster. Peter Steele er like god om ikke bedre på vokalen enn det han noen gang har vært. Kenny gjør det også bra på de rocka partiene i de forskjellige sangene. "Halloween In Heaven" viser at de enda ikke har mistet sine skills innen rocka musikk også. Dette er forøvrig en av mine favorittsanger på skiva.
Dette her er rett og slett ei genial skive. Masse bra goth/doom materiale, med mye sloppy rock/punk i tillegg. Albumet har alt man trenger! Rett og slett!
Dethklok - "The Dethalbum"
Det fiktive bandet Dethklok, kjent fra den animerte serien Metalocalypse, ga ut ei skive i 2007. Dette her er ei virkelig fornøyelig skive som man ikke forventer skal være så fengende og veldig musikalsk som den virkelig er.
De blander brutal og fengende musikk, med en slags morsom undertone, i både tekster og musikk. Det finnes ett visst særpreg over dette albumet.
Jeg koser meg hver gang jeg tar denne frem og hører den. Det er rett og slett fengende og skikkelig kul musikk.
As I Lay Dying - "An Ocean Between Us"
Deres tidligere skiver har vært helt fantastiske. "Frail Words Collapse" og "Shadows Are Security" er noen av mine favorittskiver, men dette albumet tar det til ett nytt nivå!
Musikken er mye mer teknisk. Fetere riffs, mye kulere trommer, og helt fantastisk vokal, både growl og clean. Jeg liker både up-tempo og down-tempo sangene de har med på denne skiva.
Dette er by far den beste skiva As I Lay Dying har gitt ut. De utvikler seg stadig som musikere, og det tror jeg de kommer til å gjøre fremover også. Gleder meg til deres neste utgivelse.
Anaal Nathrakh - "Hell Is Empty, All The Devils Are Here"
Så har vi den siste CD-platen i lista over mine top 5 i året 2007. Jeg hadde faktisk ikke hørt om Anaal Nathrakh før i 2007, og jeg må si jeg ble veldig positivt overasket!
Det er herlig brutalt! Samtidig er det melodiske partier som er utrolig fengende.
Dette her er heftig! I love it! Anbefales på det sterkeste.
Andre nevnbare utgivelser:
Bullet For My Valentine - "Scream, Aim & Fire"
Jeg liker veldig godt Bullet For My Valentine, derfor hadde jeg store forhåpninger til denne utgivelsen. Etter å ha hørt igjennom den en gang, var min første tanke at de har gjort det for å tjene penger. Den tanken sitter jeg igjen med enda. Selv om det er noen fengende sanger, er det meste fabrikert, popcore metal! En stor skuffelse!
Så, her kommer mine favorittutgivelser fra 2007:
Ulver - "Shadows Of The Sun"
De har skiftet stil en rekke ganger fra deres første utgivelse, "Bergtatt"som var en folkelore inspirert Black Metal utgivelse.Ei skive som treffer deg LANGT nede i roten av det innereste i kroppen din. Når man har hørt igjennom CD platen, sitter man igjen med en rar følelse i kroppen. Sentimentalt og melankolst, men også utrolig kraftig og følelsesladd plate.
Kristoffer Rygg aka. Garm, har sagt i flere intervju at dette er den mest personlige platen Ulver har laget per dags dato. Dette hører man helt klart i form av den sentimentale vokalen, og hele stemningen den lager når man hører den.
Dette er en klar 6'er fra min side, og anbefales på det sterkeste for alle som liker rolig, personlig, ambient/trip-hop.
Type O Negative - "Dead Again"
Deres comeback-skive etter 4 lange år. "Life Is Killing Me" var etter min mening ei utrolig fet skive. Masse bra materiale. De leverte rocka, punklåter med doom og synth inspirerte elementer, men også rolige doom låter som var helt fantastiske.I oppfølgingsskiva, "Dead Again" skuffer de ikke heller! Samme oppskrift! Låter som "September Sun" og "These Three Things" er herlige, sentimentale låter med fine tekster. Peter Steele er like god om ikke bedre på vokalen enn det han noen gang har vært. Kenny gjør det også bra på de rocka partiene i de forskjellige sangene. "Halloween In Heaven" viser at de enda ikke har mistet sine skills innen rocka musikk også. Dette er forøvrig en av mine favorittsanger på skiva.
Dette her er rett og slett ei genial skive. Masse bra goth/doom materiale, med mye sloppy rock/punk i tillegg. Albumet har alt man trenger! Rett og slett!
Dethklok - "The Dethalbum"
Det fiktive bandet Dethklok, kjent fra den animerte serien Metalocalypse, ga ut ei skive i 2007. Dette her er ei virkelig fornøyelig skive som man ikke forventer skal være så fengende og veldig musikalsk som den virkelig er.De blander brutal og fengende musikk, med en slags morsom undertone, i både tekster og musikk. Det finnes ett visst særpreg over dette albumet.
Jeg koser meg hver gang jeg tar denne frem og hører den. Det er rett og slett fengende og skikkelig kul musikk.
As I Lay Dying - "An Ocean Between Us"
Deres tidligere skiver har vært helt fantastiske. "Frail Words Collapse" og "Shadows Are Security" er noen av mine favorittskiver, men dette albumet tar det til ett nytt nivå!Musikken er mye mer teknisk. Fetere riffs, mye kulere trommer, og helt fantastisk vokal, både growl og clean. Jeg liker både up-tempo og down-tempo sangene de har med på denne skiva.
Dette er by far den beste skiva As I Lay Dying har gitt ut. De utvikler seg stadig som musikere, og det tror jeg de kommer til å gjøre fremover også. Gleder meg til deres neste utgivelse.
Anaal Nathrakh - "Hell Is Empty, All The Devils Are Here"
Så har vi den siste CD-platen i lista over mine top 5 i året 2007. Jeg hadde faktisk ikke hørt om Anaal Nathrakh før i 2007, og jeg må si jeg ble veldig positivt overasket!Det er herlig brutalt! Samtidig er det melodiske partier som er utrolig fengende.
Dette her er heftig! I love it! Anbefales på det sterkeste.
Andre nevnbare utgivelser:
- Dimmu Borgir - "In Sorte Diaboli"
- Dark Tranquility - "Fiction"
- Soilwork - "Sworn To A Great Divine"
- Beneath The Massacre - "Mechanics of Dysfunction"
- The Project Hate MCMXCIX - "In Hora Mortis"
- Arch Enemy - "Rise Of The Tyrant"
Bullet For My Valentine - "Scream, Aim & Fire"
Jeg liker veldig godt Bullet For My Valentine, derfor hadde jeg store forhåpninger til denne utgivelsen. Etter å ha hørt igjennom den en gang, var min første tanke at de har gjort det for å tjene penger. Den tanken sitter jeg igjen med enda. Selv om det er noen fengende sanger, er det meste fabrikert, popcore metal! En stor skuffelse!
Wednesday, February 6, 2008
Jerry Springer - Galskap eller skuespill?
Jeg har nå sett igjennom en av de lengste youtube filmene jeg noen gang har funnet. En film som viser uviste klipp og slåsskamper i showet Jerry Springer. Dette er helt vilt. At folk i det hele tatt møter opp på et slikt show for å legge ut privatlivet sitt for mange millioner seere er for meg ganske vilt. Slåssing og nakenhet er ikke en sjeldenhet i Jerry Springer for å si det slikt. Finnes det virkelig så syke mennesker i denne verden? Eller er det rett og slett bare skuespill. Jeg mener, kan noen virkelig være så syke i hodet at de gjøre slike ting som i den videoen? Jeg er veldig tvil! Døm selv!
Subscribe to:
Posts (Atom)
